Yandex: en advarsel om at også KI kan bombes

Natt til 8. oktober traff flere ukrainske droner Yandex’ datasenter i Sasovo, sørøst for Moskva. Bildene som ble spredt den dagen, viste en røyksøyle over bygningen. Yandex bekreftet det dagen etter: Driften i Sasovo var «helt stanset». Samme morgen ble deler av senteret i Kaluga satt ut av spill. Søndag den 11. sluttet senteret i Vladimir å fungere. [1][2]

Yandex er «Russlands Google». Søkemotor, kart, drosjer, betalinger, netthandel, skytjenester og stemmeassistent. I flere dager kunne millioner av russere verken bestille drosje, hente en bestilling eller betale med mobilen. Enkelte domstoler for handelstvister utsatte rettsmøter fordi de mistet tilgangen til databasene sine. [3]

Deretter fulgte et senter for kunstig intelligens tilhørende Sberbank i Balakovo, 14. oktober, og et annet for det sosiale nettverket VKontakte i St. Petersburg-regionen, den 18. [3]

Ingen vet hvor store skadene er

Yandex har sagt lite. Datasentrene er, med selskapets egne ord, dets «jernhjerte». Den 9. oktober innrømmet selskapet at det var «svært vanskelig» å si når utstyret ville være i drift igjen. [1] Bransjekilder sitert i pressen snakket om opptil seks måneder for å erstatte det som var ødelagt. [5]

Den 26. oktober kom selskapet med en god nyhet for Moskva: De tre superdatamaskinene — Chervonenkis, Lyapunov og Galushkin — hadde sluppet uskadd fra angrepene og var i ferd med å bli installert andre steder. [4] To av dem sto i Sasovo, senteret som ble hardest rammet. Chervonenkis var verdens nittende kraftigste superdatamaskin i 2021.

Det er selskapets versjon. Ingen har bekreftet den uavhengig. Satellittbilder viser alvorlige skader, og branner skåner ikke elektronikk. «Sot er skadelig for utstyret», sa Mikhail Klimarev fra Internet Protection Society. [3]

Den ærlige konklusjonen er ubehagelig: Det reelle skadeomfanget er ukjent. Ingen vet hvor mange servere som gikk tapt, hvor mange modelltreninger som ble avbrutt, eller hvor lang tid Yandex vil bruke på å gjenvinne kapasiteten selskapet hadde 7. oktober.

Problemet er brikkene fra Nvidia

En bygning kan bygges opp igjen. Prosessorene som var inni, er vanskeligere å erstatte.

Yandex’ tre superdatamaskiner bruker Nvidia A100-akseleratorer. Brikkene er utviklet i USA og gjør det mulig å trene språkmodeller som dem som ligger bak KI-assistenter. Sanksjonene forbyr salg av dem til Russland. Det Russland har, skaffet landet seg før sanksjonene eller gjennom indirekte, dyre og langsomme kanaler.

Derfor ser ekspertene på brikkene og ikke på betongen. Connor Martin fra Council on Foreign Relations advarer om at Russland vil få vansker med å erstatte A100-brikkene raskt. Klimarev går lenger: Med den globale mangelen på avanserte brikker og sanksjonene tviler han på at reparasjonene kan gjennomføres «på et halvt år, et år eller i det hele tatt». [3]

Hvis Yandex snakker sant og superdatamaskinene ble reddet, starter ikke Russland fra null. Men datasentrene rommet mer enn disse tre maskinene. Det var tusenvis av andre servere der. Hver akselerator som kan ha brent opp blant dem, er vanskelig å erstatte.

Den digitale suvereniteten er rammet

Russland har i årevis bygget et «suverent internett»: data innenfor landets grenser, egne tjenester og minimal avhengighet av omverdenen. Yandex var den sentrale brikken i denne strategien for kunstig intelligens. Selskapets modeller er Russlands alternativ til ChatGPT eller Gemini.

Angrepene har satt strategien på prøve der den er svakest. Å samle alt i noen få sentre gjør politisk kontroll enklere, men gjør også sentrene til mål. «Fordi all infrastrukturen og alle dataene befinner seg i Russland, er det relativt lettere å sette den ut av spill», sa Nick Reiners fra Eurasia Group. [3]

Kremls svar bekrefter dette. Den 2. november undertegnet Putin et dekret som pålegger private datasentre å reservere 10 % av kapasiteten for staten, tilgjengelig innen 24 timer. Det samme dekretet åpner for midlertidig bruk av datasentre i utlandet, med tillatelse fra FSB, Russlands sikkerhetstjeneste. [6] Landet med det suverene internettet vurderer nå å plassere infrastrukturen sin utenlands.

Angrepene kan ha skadet strategien for KI-suverenitet mer enn selve maskinene. Uten nye brikker, med sanksjoner og med den gjenværende kapasiteten spredt og reservert veier hver måneds forsinkelse tyngre. Russland lå allerede flere år bak USA og Kina. Nå kan avstanden øke.

Regningen for forsvaret

Det finnes en annen kostnad, mindre synlig og mer langvarig: beskyttelse.

En arbeidsgruppe i bransjen tilknyttet Russlands departement for digital utvikling har godkjent anbefalinger for å beskytte datasentre mot droner. Det anbefales at strategiske sentre legges under jorden eller i bunkere. Eksisterende sentre bør gjøres mindre synlige fra luften og få forsterkninger, elektronisk krigføring og antidronesystemer. Eksperter sitert av Kommersant anslår at prisene på tjenestene vil stige med rundt 10 %. [5]

I tillegg kommer redundansen: doble anlegg, superdatamaskiner fordelt på ulike steder og reservekapasitet i tilfelle enda et senter faller ut. Yandex hadde allerede øvelser for å miste ett av sine seks datasentre. Selskapet mistet tre på fire dager. [3]

Hver rubel som går til betong, luftvern og reserveservere, er en rubel som ikke går til å trene modeller. Det er skaden som ikke vises på satellittbildene.

Lærdommen gjelder flere enn Russland

Russland begynte med å angripe datasentre i Ukraina. I september førte landets angrep i Kyiv-regionen til at rundt 100 000 husstander mistet internettforbindelsen. [2] Ukraina svarte med å ramme Yandex. Datasentre er allerede militære mål, på begge sider.

I årevis har KI-kappløpet blitt målt i brikker, talent, energi og modeller. Siden oktober må vi legge til enda et spørsmål: Ville infrastrukturen overleve et fysisk angrep?

Et datasenter er en enorm bygning full av servere, kjøling og elektriske tilkoblinger. En drone med en liten sprengladning kan sette det ut av drift i flere måneder. [3] Det samme gjelder transformatorstasjonene som forsyner det med strøm, og kablene som forbinder det med omverdenen.

Europa bygger også store datasentre for KI, blant annet i Spania og Norge. Spørsmålet er ikke om noen vil angripe dem, men om de er forberedt på å fortsette driften når ett faller ut. Det holder ikke å ha den kraftigste teknologien. Vi må bygge en arkitektur som tåler å miste sine viktigste deler.