De rundt meg som programmerer mest med KI, er ikke i tvil om verktøyet sitt: Claude. Det er ingen vitenskapelig undersøkelse. Men når noen velger et verktøy til det daglige arbeidet sitt, og betaler for det, veier meningen deres tungt.

Tallene peker i samme retning. JetBrains spurte over 15 000 profesjonelle utviklere: I mai–juli 2026 brukte rundt 39 % Claude Code, foran GitHub Copilot og Codex. Det måler utbredelse, ikke hvilket verktøy som er best til hver enkelt oppgave. Men det bekrefter at preferansen er reell og utbredt. [1]

Den 26. oktober leverte Anthropic dokumentasjonen til SEC for å bli notert på Nasdaq med tickersymbolet ANT. Det er ennå ikke fastsatt noe prisintervall. Fremtidige aksjonærer må vurdere hva denne posisjonen er verdt, og hvor lenge den kan vare. [2]

Kundene finnes, og de betaler

Det beste argumentet for Anthropic kan oppsummeres i ett tall: over 16 milliarder dollar i inntekter i første halvår 2026. Ett år tidligere var det 1,163 milliarder. En rapportert vekst på 1 300 %. [3]

Det passer dårlig med forestillingen om en teknologi som bare leverer imponerende demonstrasjoner. Her finnes det en virksomhet.

Men merk: Det betyr ikke at enhver bedrift som kjøper KI, vil tjene penger på det. Et verktøy sparer arbeid i noen oppgaver og skaper feil eller kostnader til oppfølging i andre. Prøven foregår i den enkelte organisasjonen, ikke i en salgspresentasjon.

Likevel er argumentasjonen overbevisende. Når en bedrift finner en lønnsom bruk, utvider den bruken. Den begynner med programmering, fortsetter med dokumentasjon eller analyse og bygger til slutt verktøyet inn i egne prosesser. Den slutter å betale av nysgjerrighet og betaler for en kapasitet den bruker.

For meg er dette det mest lovende ved Anthropic: Selskapet kan vokse hos kundene det allerede har, ikke bare ved å skaffe nye.

Forskningen kan ikke slås av

For å forstå regnskapet må vi skille mellom to ting. Det ene er å kjøre modellene og betjene brukerne: inferens. Det andre er å utvikle modellene som må være konkurransedyktige også i morgen.

Forskjellen er både teknisk og økonomisk. I første halvår rapporterte Anthropic nesten 9,75 milliarder dollar i forskning og utvikling. Det omfatter datakraft, personell og andre utgifter; det er ikke bare kostnaden ved å trene en ny versjon. [3]

Det er fristende å tenke på hvor mye selskapet ville tjene hvis det kuttet denne regningen. Problemet er at det da ville kutte nettopp det som får folk til å velge det.

Min vurdering: Mye av denne forskningen er prisen for å beholde posisjonen. Anthropic trenger at dagens virksomhet finansierer neste fremskritt, uten å havne i et kappløp der hver generasjon spiser opp alt den forrige tjente.

Det finnes gode tegn. Ifølge S-1-dokumentet hadde selskapet et driftsoverskudd på 974 millioner dollar i andre kvartal, mot et driftsunderskudd på 1,667 milliarder i første. Halvåret endte med et driftsunderskudd på 693 millioner. Ett kvartal i pluss betyr noe. Det garanterer ikke at det varer. [3]

Å kjøpe kapasitet før man trenger den

Infrastrukturen skaper en annen utfordring. Anthropic har påtatt seg store forpliktelser overfor leverandører av skytjenester, brikker og datasentre. Enkelte kontrakter krever at selskapet betaler for kapasiteten selv om den ikke brukes. [3]

Detaljene står i vedlegget, så denne artikkelen ikke blir en telefonkatalog med astronomiske tall. [4]

Beslutningen gir mening: Mangel på kapasitet kan hindre selskapet i å betjene kundene. Anthropic har faktisk erkjent at veksten i etterspørselen har påvirket stabiliteten og ytelsen i enkelte tjenester i perioder med høy belastning. [5]

Risikoen oppstår hvis man inngår infrastrukturavtaler for en vekst som aldri kommer. Inntektene kan bremse før betalingene forfaller.

Derfor er det ikke nok å se på salget. Vi må se på forpliktelsene, fleksibiliteten og prisen. Kapasiteten som gjør vekst mulig i dag, kan bli en kostnad det er vanskelig å kutte i morgen.

Partnerne spiller også sitt eget spill

Anthropics forhold til teknologigigantene er ikke som forholdet mellom en kunde og en hvilken som helst leverandør. Amazon leverer infrastruktur og investerer i selskapet. Microsoft og Nvidia har også kombinert teknologiavtaler med investeringer. [5, 6]

Det gir selskapet ressurser, distribusjon og finansiering. Det skaper også avhengighet.

Flere leverandører hjelper, men løser ikke problemet. Anthropic forhandler med selskaper som har sin egen KI-strategi. Interessene deres kan sammenfalle i en periode og gå i ulike retninger senere.

Vi skal heller ikke anta at de ønsker å skade selskapet. De tjener store penger på å selge det infrastruktur. Det er gjensidig avhengighet, ikke evig tillit.

Og et avgjørende skille for investoren: Pengene en partner skyter inn, er ikke inntekter fra kunder. At et selskap investerer i Anthropic, og at Anthropic kjøper tjenester fra det, er forskjellige transaksjoner, selv om de inngår i det samme forholdet.

Et forsprang kan forsvinne uten et stort nederlag

Konkurranserisikoen som interesserer meg mest, er at OpenAI vinner tilbake dem som bruker disse verktøyene mest intensivt. Det er grunn til å følge med: I JetBrains-undersøkelsen økte bruken av Codex fra 3 % i januar til 16 % i mai–juli 2026. Claude står fortsatt sterkt, men de andre beveger seg. [1]

Det finnes et annet, mindre oppsiktsvekkende scenario: at alternativene, inkludert modeller med åpne vekter utviklet i Kina, blir gode nok til mange oppgaver.

Anthropic kan beholde kunder og fortsette å vokse, men likevel bli tvunget til å ta lavere priser. Med dyr forskning og store infrastrukturforpliktelser vil marginene krympe.

Forsvaret kan ikke bare avhenge av neste modell. Selskapet må gjøre teknisk kvalitet til en pålitelig brukeropplevelse: verktøy som fungerer, nyttige integrasjoner og prosesser kunden ikke ønsker å bytte ut. Profesjonell lojalitet vinnes gjennom arbeidet. Og det er gjennom arbeidet den går tapt.

Strategisk betydning gjør ikke selskapet urørlig

Jeg ville ikke nedjustert den politiske risikoen fordi Anthropic opererer i en strategisk sektor. Konflikten med Pentagon er allerede i retten: Den 13. oktober ba selskapet om ny behandling av en avgjørelse som opprettholdt en av klassifiseringene av det som en risiko i forsyningskjeden. [7]

Det finnes også juridiske risikoer som ikke gjelder denne striden. I juli godkjente en dommer selskapets forlik på 1,5 milliarder dollar med forfattere i en opphavsrettssak. [8]

Strategisk betydning åpner dører. Den tiltrekker seg også politisk press og gransking. Den er ingen forsikring mot ugunstige avgjørelser.

Et godt selskap kan være et dårlig kjøp

Min vurdering av virksomheten er positiv. Forbeholdet mitt er om selskapet kan beholde forspranget uten å betale for mye for det.

Anthropic har allerede vist at etterspørselen finnes. Nå må selskapet vise at det kan opprettholde den, finansiere forskningen og håndtere infrastrukturforpliktelsene også etter en periode med eksepsjonell vekst.

Og for den som vurderer å kjøpe aksjer, gjenstår et annet spørsmål: Til hvilken pris?

Hvis verdsettelsen ved børsnoteringen tar mange år med lederskap, nesten perfekt gjennomføring og ekstraordinær vekst for gitt, kan selskapet gjøre det rimelig bra og likevel skuffe aksjonærene.

Jeg synes det er mer nyttig å se på Anthropic fra den vinkelen enn å diskutere om all KI er en boble, eller om den vil forandre enhver virksomhet. Claude kan være et svært godt verktøy. Anthropic et lovende selskap. Ingen av delene gjør aksjene til en god investering til enhver pris.

Denne artikkelen er en meningsbasert analyse. Den er ikke en investeringsanbefaling.

Vedlegg: tall og avtaler

Kilder gjennomgått 29. oktober 2026. Beløp i amerikanske dollar. Oversikten omfatter de viktigste identifiserte offentlige avtalene, ikke alle private kontrakter.

Regnskapet i korte trekk

Første halvår 2026:

  • Inntekter: 16,286 milliarder.
  • Forbruksbaserte: 13,064 milliarder.
  • Abonnementsbaserte: 3,222 milliarder.
  • Kostnad knyttet til inntektene: 2,380 milliarder.
  • Forskning og utvikling: 9,741 milliarder.
  • Driftsunderskudd: 693 millioner.

Dette er ureviderte halvårsresultater; de må ikke forveksles med annualiserte inntekter eller resultatet for andre kvartal alene. Driftsresultatet var −1,667 milliarder i første kvartal og +974 millioner i andre: −693 millioner i halvåret. [3]

Store kapasitetsforpliktelser

Oversikten i prospektet, også omtalt av GeekWire, omfatter: [3, 4]

  • Google: 114,5 milliarder frem til juli 2033.
  • Broadcom: omtrent 161,2 milliarder i femårige leieavtaler for utstyr, eksklusive renter.
  • Ytterligere TPU-kapasitet: anslagsvis 125–150 milliarder for 2028–2031.
  • SpaceX/xAI: opptil 120,5 milliarder frem til 2029, med visse oppsigelsesmuligheter.
  • Amazon Web Services: minst 110 milliarder over ti år.
  • Microsoft Azure: minst 44,9 milliarder frem til mai 2033.
  • Nscale: opptil omtrent 44,6 milliarder.
  • Lambda: omtrent 41,3 milliarder.

Andre relevante avtaler og kunngjøringer

  • Fluidstack: et kunngjort investeringsprogram på 50 milliarder i amerikansk infrastruktur, inkludert datasentre i Texas og New York. Det tilsvarer ikke nødvendigvis en egen kontrakt på dette beløpet med én enkelt leverandør. [9]
  • AMD: utrulling av opptil 2 gigawatt med selskapets akseleratorer og en planlagt investering på opptil 5 milliarder i Anthropic. Avtalt kapasitet og investering i selskapet er forskjellige størrelser. [10]
  • Akamai: en avtale på 11,6 milliarder, med mulighet for utvidelse med opptil ytterligere 9 milliarder. [11]
  • Nvidia og Microsoft: avtalen som ble kunngjort i november 2025, omfattet planlagte investeringer på henholdsvis opptil 10 og 5 milliarder, i tillegg til teknologisk og kommersielt samarbeid. Den opprinnelige Azure-forpliktelsen ble senere utvidet og skal derfor ikke legges til det oppdaterte beløpet i forrige avsnitt. [6]
  • Finansiering knyttet til Broadcom: en transaksjon på 63 milliarder med Bank of America, Blackstone, Citi og Morgan Stanley. Den inngår i en tidligere kapasitetsavtale; den er ikke automatisk ytterligere 63 milliarder i utgifter. [12]
  • Volta/Bitdeer i Norge: Bloomberg oppga at Anthropic sto bak en kontrakt på 10 milliarder. Reuters gjenga opplysningen, men sa at byrået ikke kunne bekrefte den på egen hånd. Den står derfor atskilt fra de bekreftede avtalene. [13]

Slik leser du vedlegget: Beløpene skal ikke summeres. Listen blander minsteforpliktelser, mulige maksimumsbeløp, anslag, investeringsprogrammer og finansiering av transaksjoner som allerede er med, med ulike løpetider og vilkår. Det som betyr noe for risikoen, er hvor mye Anthropic må betale, når, og hvor stort rom selskapet har for å justere utgiftene hvis etterspørselen endrer seg.

Kilder

  1. JetBrains — Bruk av kodeagenter, 2026.
  2. Anthropic — Innlevering av S-1 til SEC.
  3. SEC — Anthropics S-1-prospekt.
  4. GeekWire — Oversikt over Anthropics utgifter og forpliktelser til datakraft.
  5. Anthropic — Avtale om datakraft med Amazon.
  6. Anthropic — Strategiske partnerskap med Microsoft og Nvidia.
  7. Reuters, via Investing.com — Begjæring om ny behandling i Pentagon-saken.
  8. Reuters, via Investing.com — Forlik om opphavsrett.
  9. Anthropic — Investering i amerikansk infrastruktur med Fluidstack.
  10. AMD — Strategisk avtale med Anthropic.
  11. SEC — Akamais kunngjøring om avtalen med Anthropic.
  12. Broadcom — Finansieringstransaksjon med Bank of America, Blackstone, Citi og Morgan Stanley.
  13. Reuters, via Investing.com — Volta-avtalen som knyttes til Anthropic.

Tekst av Roberto Ortega, bearbeidet med redaksjonell KI-støtte. Den norske og engelske versjonen er redaksjonelle tilpasninger av den spanske originalteksten.