Jeg har ikke peiling på data. Det jeg kan om å bygge med KI, har jeg lært på den harde måten. Og en av de dyreste lærepengene var denne: I starten jobbet jeg uten Git.

Alt ble overskrevet. Jeg hadde verken versjoner eller repositorier. Når KI endret noe som virket og ødela det, fantes det ingen enkel vei tilbake. Jeg mistet veldig mange timer og veldig mye arbeid.

Hvis du er i startfasen, kan du spare deg for den lærepengen. Dette er andre del av serien jeg startet med Slik bygger du med KI. I første del installerte vi KI på datamaskinen og opprettet mi-primera-web. I dag gir vi den mappen hukommelse.

Hvorfor det er helt nødvendig når du jobber med KI

Når du jobber alene, endrer du én fil om gangen. KI kan endre ti filer på ett minutt. Som regel til det bedre. Men noen ganger fikser den én ting og ødelegger en annen, og du merker det ikke alltid med en gang.

Uten en historikk har du bare versjonen du har nå. Hvis den er ødelagt, må du be KI prøve å fikse den. Noen ganger klarer den det. Andre ganger gjør den det verre. Og versjonen som virket i går, finnes ikke lenger.

Med Git er gårsdagens versjon fortsatt der hvis du lagret den.

Hva Git er, uten fagspråket

Git er et program som tar vare på historikken til en mappe. En mappe med Git kalles et repositorium.

Hver gang noe virker, lagrer du et øyeblikksbilde av prosjektet. Det bildet kalles en commit og har en setning som forklarer hva som ble endret: «Siden har nå en kontaktknapp».

Med disse bildene kan du:

  • se hva som er endret, og når;
  • gå tilbake til et hvilket som helst tidligere bilde;
  • prøve noe risikabelt uten å røre det som allerede virker.

Du trenger ikke lære kommandoer. KI-en du installerte i første del, kan bruke Git. Du bestemmer når du skal lagre, og hvilken versjon du vil gå tilbake til.

Trinn 1: be den sette det opp

Åpne prosjektet ditt, mi-primera-web, med KI og skriv:

«Sjekk om dette prosjektet bruker Git. Hvis ikke, sett det opp og lagre en første versjon vi kan gå tilbake til. Forklar hva du har gjort.»

Hvis Git ikke er installert på datamaskinen din, sier den fra og foreslår hvordan du kan installere det. Les hva den har tenkt å gjøre før du godtar, slik vi så på i første del.

Når den er ferdig, har du et repositorium med et første bilde. Herfra blir alt du gjør, registrert hvis du lagrer det.

Trinn 2: rutinen — prøv og lagre

Rutinen er kort:

  1. Du ber om en endring.
  2. Du prøver den: Åpne siden og sjekk at den gjør det du ville.
  3. Hvis det virker, lagrer du: «Lagre en versjon med meldingen: lagt til kontaktknapp».
  4. Hvis det ikke virker, lar du være å lagre. Du går tilbake.

Regelen som ville ha spart meg for så mange timer: Lagre hver gang noe virker. Ett bilde for mye gjør ingen skade. Ett for lite kan koste deg en ettermiddag.

Trinn 3: gå tilbake når noe går galt

Prøv det nå, med noe som ikke er viktig. Be om en endring du egentlig ikke vil ha, for eksempel: «Endre alle fargene på siden til grønt». Se hvordan det blir. Deretter:

«Angre endringene som er gjort siden sist lagrede versjon.»

Siden blir som før igjen. Det var det jeg ikke kunne gjøre i starten.

Hvis feilen skjedde tidligere, ber du om å få se historikken:

«Vis meg de sist lagrede versjonene, med melding og dato for hver.»

Så velger du: «Gå tilbake til versjonen med kontaktknappen». KI forklarer hva som går tapt før den gjør det. Les det.

Trinn 4: en egen versjon å eksperimentere med

Noen ganger vil du prøve noe stort uten å risikere det som virker. Til det har Git grener: en parallell arbeidslinje i prosjektet.

«Opprett en gren som heter ‘design-test’, og gjør designendringen der.»

Hvis du liker resultatet, tar du det inn i hovedversjonen. Hvis ikke, forlater du grenen, og hovedversjonen er fortsatt intakt. Slik kan du sammenligne to ideer uten frykt.

Trinn 5: en kopi utenfor datamaskinen din

Alt vi har gjort så langt, ligger på datamaskinen din. Hvis datamaskinen går i stykker, går det tapt sammen med den.

GitHub er en tjeneste der du kan lagre en kopi av repositoriene dine. Den kan være privat, bare for deg. Den fungerer som sikkerhetskopi og gjør det mulig å jobbe sammen med andre.

Viktig: Når du lagrer en versjon i Git, blir den ikke lastet opp noe sted. Å laste den opp til GitHub er et eget trinn og ditt valg. Før du laster opp noe, spør:

«Inneholder dette prosjektet passord, nøkler, kundedata eller private filer? Ikke last opp noe før vi har gått gjennom det.»

Tre feil du bør unngå

Aldri å lagre. Git kan bare redde deg hvis du har lagret. Uten bilder har du ingenting å gå tilbake til.

Å lagre alt samlet med en intetsigende melding. «Endringer» sier deg ingenting om en måned. En konkret setning sparer deg for leting.

Å laste opp det som ikke skal ut. Passord, tjenestenøkler og kundedokumenter hører ikke hjemme i et repositorium, heller ikke et privat. Be KI utelate dem fra starten.

Dette sitter du igjen med

Nå har du en mappe med hukommelse. Du prøver, lagrer og går tilbake hvis noe går galt. Det er forskjellen på å jobbe i frykt for at KI skal ødelegge noe, og å jobbe med ro i sinnet.

I neste del ser vi på hvordan du kan organisere mer arbeid med en agent som koordinerer oppgaver.

Tekst av Roberto Ortega, bearbeidet med redaksjonell KI-støtte. Den norske og engelske versjonen er redaksjonelle tilpasninger av den spanske originalteksten.