Min første bot

Før jeg fikk en bot, hadde jeg mange mislykkede forsøk bak meg. Jeg fiklet, gjorde feil og begynte på nytt flere ganger enn jeg har lyst til å telle. Slik er det å lære ved å gjøre: Man kommer videre ved å gjøre feil.

Til slutt fant jeg Hermes Agent, et verktøy for å lage egne KI-agenter. Jeg lastet det ned, installerte det og laget min første bot: Alonides 1.

Første stopp: Signal

Jeg la den først på Signal. Jeg valgte Signal på grunn av stemmen: Jeg ville snakke med assistenten min, ikke bare skrive til den, og det virket som veien dit.

Det gikk ikke bra. Det var vanskelig å sette opp, og da det endelig fungerte, fungerte det ikke slik jeg ville. Den første boten fantes, men den lignet ennå ikke særlig på ideen jeg hadde i hodet.

Første lærdom: Det perfekte verktøyet på papiret må også fungere i hverdagen.

Telegram: der den blir værende

Så jeg gikk tilbake til Telegram. Og der ble den, fordi Telegram har nesten alt jeg trengte:

• Det er veldig enkelt å bruke. Jeg snakker med botene mine som med en hvilken som helst annen kontakt.
• Det gir god kontroll over botene.
• Det fungerer på mobilen og datamaskinen. Samtalen følger med meg.
• Det tar imot multimedia: bilder, lyd og dokumenter.
• Jeg kan tilpasse hvordan jeg bruker botene mine. Den kontrollen er viktig for meg.
• Det lar deg ha gruppechatter med flere boter. Jeg gir dem instrukser samtidig og koordinerer team på tvers av prosjekter.

Den siste funksjonen brukte jeg ikke i starten. Men den skulle bli en av de viktigste brikkene i La Machina.

Verkstedet var på datamaskinen

Selv om jeg snakket med boten på Telegram, gjorde jeg det egentlige arbeidet på datamaskinen. Der begynte jeg med noe som endret alt: å klone boter.

Jeg kopierte oppsettet til en bot for å lage en ny. Deretter endret jeg kopien, prøvde den ut og sammenlignet den med originalen. Jeg laget boter, kopierte dem og ga dem ulike ferdigheter. Hermes kaller dem ferdigheter (skills): instrukser og fremgangsmåter for å utføre en bestemt type oppgave godt.

Jeg prøvde også ulike måter å organisere arbeidet på. Det var ikke nok at boten kunne gjøre ting. Den måtte kunne håndtere flere komplekse oppgaver samtidig uten å slutte å følge med på meg: fortsette å lytte til det jeg sa, mens den jobbet.

Den balansen var vanskelig. En bot som gjør mye, men ikke lytter, er ikke til nytte. Det er heller ikke en som lytter, men ikke gjør noe.

Full frihet … og hele jobben

Jeg synes Hermes er et fantastisk verktøy på grunn av fleksibiliteten. Jeg kan konfigurere agenter, koble dem til andre applikasjoner og sette opp arbeidsflyter for komplekse oppgaver.

Men den friheten er kanskje også problemet. Du må konfigurere alt selv. Ingen setter det opp for deg.

Det gode er at du ikke gjør det alene. Du kan konfigurere det med dine egne KI-verktøy og lære underveis. Jeg ba KI om hjelp til å forstå hver del, prøvde den ut og spurte på nytt når noe gikk galt. Hver feil lærte meg noe nytt om hvordan en bot fungerer på innsiden.

Det jeg tok med meg fra denne fasen

• Velg plattform ut fra det som fungerer i hverdagen, ikke det den lover.
• Telegram som inngangsdør og datamaskinen som verksted.
• Kloning lar meg prøve endringer og beholde versjonen som fungerer.
• En god bot gjør mange ting og fortsetter å lytte til deg.
• Med Hermes har jeg lært ved å konfigurere, prøve og rette opp.

Alonides 1 var begynnelsen. Ved å kopiere den, endre den og beholde det som fungerte, begynte den å utvikle seg. Neste episode forteller hvordan maskinen begynte å vokse.

La Machina i denne episoden
Milepæl: min første bot, Alonides 1, i Hermes Agent.
Det som ikke fungerte: Signal, vanskelig å konfigurere til det jeg ønsket.
Det som fungerte: Telegram til å snakke og datamaskinen til å klone og trene.
Hva kommer nå: maskinen begynner å vokse.